Kong Jens

Om privat veiavgift og respekt

Gudbrandsdølen forteller at statsministeren ikke betalte bomavgift på vei til jaktmiddag. Nå kan det hende at ingen i bilen hadde NOK 50 på seg akkurat da. Litt pussig, og det ville heller ikke stemme med Statsministerens kontors påstand om at de skulle betale på tilbakeveien. Kanskje ikke det største regelbrudd. Men med mindre noen kan komme opp med noe bedre, bør statsministeren vurdere å spandere på seg en unnskyldning. SP fikk to stemmer mer enn AP ved kommunevalget i Lom selv etter AP var gått frem med 15%. Med dette har neppe statsministeren gjort lokalpartiet en tjeneste. Respekt er så mangt. Men bruker du en vei lagt utenfor statsbudsjettet bør du faktisk vise den respekt som ligger i å betale for det. Ikke å vise respekt er sjelden et sjakktrekk. 

Forøvrig er det noe deilig norsk over oppsynsmannen som stopper statsministeren og skal ha penga sine. "Her i bygda gjør vi ikke forskjell på Jørgen hattemaker og Kong Salomo", forteller kontrolløren (han mente antakelig Kong Jens). At hovmod skal stå for fall er rotfestet i Norge. En regjeringssjef bør være veldig forsiktig med å være arrogant. Og Stoltenberg nærmer seg kvota med stormskritt. Men kanskje statsministeren i det minste er rå med hagla. 

Gutta på tur

Hvem skjelver i buksene sine nå?

Det er ikke helt ukjent at embedsmenn og politikere har endt opp på horehus på tur. I hvert fall var det slik før strl § 202a (forbud mot sexkjøp fra 2009).  

En norsk byråkrat fortalte at han for mange år siden hadde vært på tur med en gruppe fra privat sektor. Han hadde hatt en riktig hyggelig helaften uten å betale en krone. Sjokket kom noen måneder senere da han stilte spørsmålstegn ved en kontraktstildeling. Underhånden fikk han beskjed om at helaftenen var mye bedre dokumentert enn han ante og at dette ville lekke ut om han ikke var mer samarbeidsvillig.  

Det er én historie. Er den enkeltstående? Neppe. NUPI bekymrer seg om utpressing for spionasje. Det har de sikkert rett i. Men i tillegg er det nok en underskog av gutter på tur som har gjort ting de slett ikke burde. Gutter som ikke er i nærheten av så habile og uhildede som deres stilling krever. Måtte de skjelve godt i buksene nå.

Hoksrud, DSK, TV2, NewsCorp og Kokkvold

Når bør Kokkvold holde smella?

Det er grunn til å synes synd på Hoksruds kone og barn. Dumt, dumt, dumt og egentlig bare trist. Men er det like dumt som en presidentkandidat som ikke kan dy seg for å hoppe på en forbipasserende stuepike? Mange velgere i Frankrike var slett ikke overbevist om at DSK diskvalifiserte på idioti uansett om han skulle være uskyldig i voldtekt. Hoksrud har ikke noe valg: full retrett og et stempel som horekunde, og stempelet er nok verre enn straff på NOK 25 000. 

Uavhengig av alt det: TV2s fisketur med skult kamera på et forventet lovbrudd har fått mange til å steile. Forståelig nok. Gad vite hvor mange fisketurer de har i arkivet med overvåkning som ikke resulterte i noe ulovlig. Men sekretariatsleder Kokkvold - som meget vel kan komme til å oppsummere og skrive innstillingen til et mulig PFU vedtak - iler til og sier at det er flere gode grunner til at slike metoder skal kunne benyttes. Mulig det, og mulig at dét blir konklusjonen hvis Pressens Faglige Utvalg skal vurdere. Men siden Kokkvold er sekretariat, burde han ikke holde munn inntil klagen kommer?

Press Complaints Commission fikk det vondt etter NewsCorp. Kokkvolds posisjonering er interessant. Men for dem som tror på selvregulering er det ikke lett å forstå Kokkvolds munndiaré.

Lystmordere

Jakt er - i hvert fall i noen grad - naturforvaltning. Dessuten er ryper sinnssykt godt. Men selv om jeg pulveriserer leirduer på rekke og rad, er jeg ikke god nok. 

Første gang jeg skadeskjøt en rype, tittet den på meg som for å spørre hvorfor jeg ville drepe den. Jeg hadde ikke noe godt svar og måtte bare redde den ut av smerten. Etter det byttet jeg hagla med et kamera. All gleden var borte; over det å skyte, ikke over turen. Min venn Ole, derimot, er mer enn god. Hvis han ikke treffer, skyter han heller ikke. Og han gir seg ikke før han har funnet fuglen han har skutt. Hvis bestanden er lav, blir hagla hjemme. 

Ole er ikke i flertall.Om høsten går et tog av SUV'er fra Oslo vestkant mot fjellet. For et par år siden, da Ole og jeg krysset naboterrenget for å vurdere bestanden, kom et par karer mot oss. Vi så ham, men vestkantgutten var for pumpet opp på adrenalin og mordlyst til å registrere oss. Ladningen går rett over hodet oss. Rypa fløy videre, forhåpentlig uten bly i kroppen. Nå visste vi jo hvem han var, så vi forble høflige. Gutten har fin-fin jaktprøve, jaktkort, og masse dyrt utstyr. Men han har altså et adrenalinproblem. I øynene hans så jeg bare en skuffelse over ikke å ha drept. Det var ikke vakkert. Selv om han er god på leirduer, har han ikke noe i terrenget å gjøre. Ikke han, og ikke de fleste av kontorfolkene som gleder seg til å skyte småfugl.

"Jævla amatører", sa Ole. "Når jeg ser sånne, tenker jeg at det ville være bedre å avvikle hele jakta." Han har rett. Det å ta et liv er for alvorlig til å overlate det til amatører. Og rypebestanden der vi er, er ikke i nærheten av stor nok til å tillate masseavretting. Gi rypene fri noen år. 

Måtte det bli skikkelig drittvær gjennom hele jakta slik at amatørene blir sittende inne i hyttene sine med whisky og hodepine. 

Borgerplikt og gode grunner til ikke å stemme

Er det lov å være uenig i at det er en borgerplikt å stemme; og mene at alternativet ikke er å stemme blankt? En blank stemme drukner og viser fremmøte. En uavgitt stemme derimot, bekymrer. At 40% ikke engasjerer seg er et faresignal. Ikke bare - i hvert fall ikke nødvendigvis - som et uttrykk for manglende engasjement. Det er også et (engasjert) uttrykk for skepsis i forhold til alle representantene. 

"Hvis du ikke stemmer, har du ikke rett til å klage."  Neivel, nei. Og hvorfor ikke? Må man være enige med noen for å kunne være uenige med andre? Så lenge vi har ytringsfrihet kan du faktisk mene det. Høylytt. Men, selvfølgelig, finnes det en kandidat som mener og prioriterer som du hadde gjort, vel, da kan du jo stemme. Men hvis det ikke gjør det, skal du da legitimere noe du ikke mener for bare å kunne mene noe?  

Alle bør si sin mening. Selv 16-åringer og demente er stemmeberettiget. Det finnes utrolig mange reflekterte og fornuftige mennesker - om man er enig eller uenig - mennesker som har tanker og idéer som er verdt å lytte til. Men så er det faktisk utrolig mange som ikke egentlig har så mye å bidra med. Må de nødvendigvis mene noe som helst? Blir samfunnet bedre av at de er med på å sette en politikk de ikke har et reflektert forhold til? Det er da faktisk lov ikke å mene noe om noe også.  For all del, det er en rett å stemme, en rett å gi uttrykk for sin mening. Men de som ikke mener, kan egentlig like gjerne holde tåta, spør du meg.

Hva mener du egentlig?  Valgomat er morsomt. Testet den på fire politisk engasjerte. Ingen fikk det partiet de faktisk sympatiserte med. Men mer interessant, alle oppdaget at alle, eller de fleste, partiene kom i samlet tropp bare med marginer mellom. Altså hadde disse fire sympatier over hele fjøla. Det er de neppe alene om. Så om de stemmer på sine respektive partier, så diskvalifiserer de samtidig synspunkter fra de andre partiene; synspunkter som de faktisk støtter. Og skulle jeg stemt det valgomaten foreslår ville jeg ergre meg de neste fire årene over alt det håpløse akkurat det partiet bedriver. Dessuten, selv om du faktisk er enig noe av hva et parti sier - så er en stemme støtte til det andre også. Én logikk kunne være, stem bare dersom du støtter mer enn halvparten av det et parti mener, ellers får stemmen flere negative konsekvenser enn positive. 

Vikarierende motiver: Én ting er politikere enige om; at man skal bruke stemmeretten. Det er kanskje ikke så rart, det er deres jobb det står om. Ingen stemmer, ingen legitimitet for noen av dem. Ikke for det, det finnes naturligvis mange hederlige, fornuftige mennesker som ønsker å gjøre samfunnet bedre. Men for å gjøre dét trenger en kandidat den makten en politisk posisjon gir. Og vel, det er nok endel som ikke akkurat vantrives med å ha makt. Dersom du vil stemme, velg den som har forvaltet den makten med godt skjønn 

Så hva er et bedre system? Vet ikke. Men én mulighet er å la penga følge stemmene. Dersom det er 60% valgoppslutning, er det kun 60% av skattebetalerne som gir fullmakt til bruk av penger. Derfor kan man si at budsjettet også bør være 60% av det skattøre som innkreves. Det er fristende å si at man burde slippe å betale skatt om man ikke stemte, men det går nok litt galt. Men det kan jo settes av i et fond. Eller kanskje man bare skulle besette 60% av folkevalgte seter når oppslutningen bare er 60%?

Og hvis du likevel vil stemme, så kan du jo alltids stemme på henne med de store puppene.