2011-09-12

Borgerplikt og gode grunner til ikke å stemme

Er det lov å være uenig i at det er en borgerplikt å stemme; og mene at alternativet ikke er å stemme blankt? En blank stemme drukner og viser fremmøte. En uavgitt stemme derimot, bekymrer. At 40% ikke engasjerer seg er et faresignal. Ikke bare - i hvert fall ikke nødvendigvis - som et uttrykk for manglende engasjement. Det er også et (engasjert) uttrykk for skepsis i forhold til alle representantene. 

"Hvis du ikke stemmer, har du ikke rett til å klage."  Neivel, nei. Og hvorfor ikke? Må man være enige med noen for å kunne være uenige med andre? Så lenge vi har ytringsfrihet kan du faktisk mene det. Høylytt. Men, selvfølgelig, finnes det en kandidat som mener og prioriterer som du hadde gjort, vel, da kan du jo stemme. Men hvis det ikke gjør det, skal du da legitimere noe du ikke mener for bare å kunne mene noe?  

Alle bør si sin mening. Selv 16-åringer og demente er stemmeberettiget. Det finnes utrolig mange reflekterte og fornuftige mennesker - om man er enig eller uenig - mennesker som har tanker og idéer som er verdt å lytte til. Men så er det faktisk utrolig mange som ikke egentlig har så mye å bidra med. Må de nødvendigvis mene noe som helst? Blir samfunnet bedre av at de er med på å sette en politikk de ikke har et reflektert forhold til? Det er da faktisk lov ikke å mene noe om noe også.  For all del, det er en rett å stemme, en rett å gi uttrykk for sin mening. Men de som ikke mener, kan egentlig like gjerne holde tåta, spør du meg.

Hva mener du egentlig?  Valgomat er morsomt. Testet den på fire politisk engasjerte. Ingen fikk det partiet de faktisk sympatiserte med. Men mer interessant, alle oppdaget at alle, eller de fleste, partiene kom i samlet tropp bare med marginer mellom. Altså hadde disse fire sympatier over hele fjøla. Det er de neppe alene om. Så om de stemmer på sine respektive partier, så diskvalifiserer de samtidig synspunkter fra de andre partiene; synspunkter som de faktisk støtter. Og skulle jeg stemt det valgomaten foreslår ville jeg ergre meg de neste fire årene over alt det håpløse akkurat det partiet bedriver. Dessuten, selv om du faktisk er enig noe av hva et parti sier - så er en stemme støtte til det andre også. Én logikk kunne være, stem bare dersom du støtter mer enn halvparten av det et parti mener, ellers får stemmen flere negative konsekvenser enn positive. 

Vikarierende motiver: Én ting er politikere enige om; at man skal bruke stemmeretten. Det er kanskje ikke så rart, det er deres jobb det står om. Ingen stemmer, ingen legitimitet for noen av dem. Ikke for det, det finnes naturligvis mange hederlige, fornuftige mennesker som ønsker å gjøre samfunnet bedre. Men for å gjøre dét trenger en kandidat den makten en politisk posisjon gir. Og vel, det er nok endel som ikke akkurat vantrives med å ha makt. Dersom du vil stemme, velg den som har forvaltet den makten med godt skjønn 

Så hva er et bedre system? Vet ikke. Men én mulighet er å la penga følge stemmene. Dersom det er 60% valgoppslutning, er det kun 60% av skattebetalerne som gir fullmakt til bruk av penger. Derfor kan man si at budsjettet også bør være 60% av det skattøre som innkreves. Det er fristende å si at man burde slippe å betale skatt om man ikke stemte, men det går nok litt galt. Men det kan jo settes av i et fond. Eller kanskje man bare skulle besette 60% av folkevalgte seter når oppslutningen bare er 60%?

Og hvis du likevel vil stemme, så kan du jo alltids stemme på henne med de store puppene.

No comments:

Post a Comment